De lune og fruktbare bygdene omkring indre Oslofjord hører til de tidligst oppdyrkede i landet. Et stykke oppi åsen, med fritt utsyn over fjorden, ligger Blakstad Hovedgård. I vikingenes og borgerkrigenes urolige tider har denne dominerende beliggenhet sikkert vært av strategisk betydning. Så lenge  gården var udelt, strakte eiendommen seg  fra Vardåsen ned til sjøen på søndre, og dels også på nordre side av Blakstadelven. Med   13 generasjoner, kan Blakstad vise til en  slektsrekke uten like i Skogheimsherrad ( navnet på området Asker og Bærum i middelalderen).

Gudolv av Blakkestadr:
Med Gudolv hvirvles Blakstad i en kort periode mot slutten av borgerkrigenes tid inn i vår rikshistorie. Vi befinner oss her i tiden fra ca.1205 til 1226. Det har stått strid om kongemakten i nærmere 70 år. Kong Sverre og birkebeinerne har sloss mangt et slag mot Oslo-bispen Nikolas Arnesson og hans flokk baglerne. Gudolv Blakkestadr sitter som baglerhøvding og sysselmann for Viken, dvs.bygdene like vest for Oslo. Han nevnes  blandt dem som tok aktiv del i den blodige kamp under hertoget mot kong Inge I Nidaros i 1206.
Gudolv var ingeniøren bak Ribbungopprøret, som startet i 1219-20. (Øverland "Norges Historie" 1887). Baglerhøvdingen endte sitt liv under dramatiske omstendigheter i sin egen kirke på Blakstad. Gudolv er den første askerbøring som nevnes i norgeshistorien.

Blakstad som kloster- og krongods:
Kort tid etter at Gudolv av Blakkastadr falt som offer for en privat hevn, ble gården inndratt under Kronen. I 1297 skjenkes Blakstad til Nonneseter kloster og skal ha vært et filialkloster og herberge for veifarende vestover fra Oslo i de kommende århundrer inntil reformasjonen, da alle klostergods ble inndratt under Kronen. Gården var siden krongods til den i 1726 av kong Fredrik IV ble solgt til brukeren Ellef Erlandsen Blachestad.  Under tiden som krongods ble den stilt til rådighet som embetslønn for bl.a. slottsskriveren på Akershus, Anders Stabell. Han fikk 24.aug. 1550 livsbrev på Blakstad. I 1663 ble gården utlagt til offisersgård for infanteriet.

Litt om gårdens betydning for Askers historie:
Få om noe navn er så sterkt knyttet til Askerbygdas historie og utvikling som Blakstadnavnet. Fra ca. år 1600 og frem til ordfører Gudolf Blakstad død i 1922, har med to unntak (Erland Johnsen Blachestad og Erland Ellefsen Blakstad) alle brukere/eier av Blakstad gård innehatt sentrale posisjoner og tillitsverv i Askerbygda.

Noen brukere og eiere gjennom tidene:
Erich Toreson Blachestad (bruker 1600-1635). Lagrettemann 1600,1612og 1618.
Lagrettemennene hørte gjerne med til bygdens fremste og forstandigste menn.

De måtte være lovkyndige å ha et godt rykte. På den tid var de ennå alene om dommermyndigheten ved bygdetingene.
Ellef Erlandsen Blachestad (bruker,  1706- 1726, deretter selveier, død 1751 ). Lensmann i Asker 1731-1745. I løpet av disse årene fungerte Blakstad som tingsted. I sin tid den høyst skattlagte bonde i Asker.
Erik Helgesen Blakkestad (eier 1791-1817). Medlem av den første "sognekommisjonen" 1815 , forløperen til det kommunale selvstyre - formannskap/kommunestyre.

Erik Blakstad (eier 1849-1890). En mye benyttet mann på forskjellige områder av det kommunale liv i Asker. Han var ordfører fra 1885 til 1889. Satt I herredstyret fra 1855 til sin død. Medlem av skolekommisjonen 1861-1864 samt diverse kommiteèr vedrørende  skolesaker.
Mangeårig medlem av fattigkommisjonen. Som første ikke  geistlige,  valgt til formann i 1870 og fungerte frem til 1883.

Gudolf Blakstad (eier 1897-1922). Som sin far, sterkt engasjert i offentlige gjøremål.
Han var ordfører, 1917-21,1921 til sin død 1922.Viseordfører, 1908-17.
Blakstad var formann for utbyggingen av Askers elektrisitetsnett og initiativtaker til Drammensveiens omlegging til en tidsmessig  gjennomgangsåre.  Det nevnes også at han var formann i byggekommiteèn for Blakstad sykehus.

Stein Gudolf Blakstad Øxseth (nåværende eier, fra 1978 ). Har ved en større omlegging av gårdens næringsgrunnlag, søkt å skape et ridesenter med appell til bygdas innbyggere.

Blakstadslekten har gjennom 13 generasjoner hatt Blakstad Hovedgård som samlingspunkt, noe som kan illustreres med at slektstevnet i 1997 samlet over 300 medlemmer til fest og historisk skuespill.

Kilde: "Blakstad i Asker" av Sigurd Engelstad

Bisp Nikolas gir  Gudolv av Blakkestader  gode råd  (Gudolv Blakstad og Kai Remlov) -fra tablået:
"Gudolv av Blakkestader" 21. juni
1997

De historiske hendelsene 1202-1263: